Da Stenersen talte med to tunger

Gjennom et oppslag i Aftenposten 25.08.2016 beviser lederen i Oslo Frp at hun har få prinsipielle standpunkt. Til å være representant for et liberalistisk parti, er det lite i Aina Stenersen politiske forslag som minner om liberale verdier. Det siste krumspringet fra den profilerte politikeren manifesterer seg i et ønske om å forby muslimske kvinner å ikle seg burkini.

 
I tillegg til å være et hån mot alle liberale og sekulære verdier, vil et forbud åpenbart krenke den personlige friheten. Faktum er at forbud kan være like ødeleggende som påbud. Ved å forby burkini legger Stenersen seg på samme linje som de fundamentale, ekstreme kreftene hun hevder å motarbeide. I stedet for å applaudere den positive utviklingen i at musllimske kvinner trekker mot strendene, drømmen Oslo-politikeren om å strupe et virkemiddel som etter all sannsynlighet fører til større utfoldelse, deltakelse og aktivitet.

 
Verdidebatten uteblir. I Norge har vi lenge diskutert enkelthendelser og omstendigheter, spesielt med tanke på integrering. Hvilke reguleringer samfunnet iverksetter har ofte sammenheng med hvilke forventninger vi har til minoritetenes roller og plass i helheten. Forslaget om å forby burkini er ikke et uttrykk for en prinsipiell verdi eller holdning, men en reaksjon på et forhold noen misliker. Det er denne prinsippløse holdningen som gjør at vi stadig har de samme diskusjonene og debattene, uten å oppnå dypere innsikt. Inkonsekvensen og dobbeltmoralen Stenersen og andre representerer er en av hovedkildene til diskrimineringen mange minoriter møter.

 
Ved å utforme strenge definisjoner på ulike uttrykk har vi marginalisert et ikke ubetydelig antall mennesker. Illusjonen om at alle frigjorte kvinner går i bikini eller har et sekluært verdenssyn gjør samfunnet fattigere. Frigjøringen Stenersen ønsker kommer også i form av burkini på solsengen. Så istedenfor å tråkke ned enhver egenart, bør vi heller støtte opp under og forfekte det grunnleggende – nemlig frihetene og verdiene som skal ligge til grunn og danne grunnlaget for våre standpunkter.

 
Det er noe foruroligende kjent med at mennesker blir tvunget til å kle av seg under oppsyn av væpnet politi. Utviklingen i Frankrike er bildet på et samfunn i endring. Dessverre er ikke denne endringen nødvendigvis til det bedre.

Aina Stenersen

Bildet lånt av dagbladet.

På tide med et comeback?

Det er blitt en stund siden sist.. Jeg har ofte tenkt på å poste et innlegg på bloggen uten at det har skjedd..før nå. Det er rart hvordan en kan være proppfull av tanker og ideer og likevel ikke klare å overføre det til enkle ord og setninger.

Siden sommeren har jeg hatt mange begivenhetsrike dager. Jeg har deltatt i utallige debatten, hilst på mange spennende mennesker, holdt foredrag, satt fokus på viktige saker og fått lov til mene mangt! Det har vært en sann fryd, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Fra høsten 2015 kunne jeg også vedkjenne meg som jusstudent ved UiT – Norges arktiske universitet. Og etter en knallhard, men utrolig givende valgkamp, som kommunestyrerepresentant i Verdal. Disse hendelsene har, som dere sikkert skjønner, medført hektiske hverdager her i gården! Men vi klager ikke, for dette er bare gøy 😀

Kløen etter å skrive har fortsatt ikke lagt seg, så vær beredt på et lite comeback!

Ha en fortsatt fin helg, alle sammen.

 

Ordløs

Jeg sliter hardt med å sette ord på hvor takknemlig jeg er for deres engasjement, oppmuntring og støtte. For hver en negativ kommentar, har jeg fått 20 positive. Dere er rett og slett fantastiske.
Fremover håper jeg vi viser den samme konsekvente holdningen til dehumaniserende ytringer og hatretorikk som vi har utøvd de siste dagene. Konstruktive diskusjoner føres best i respektable rammer, hvor alle parter er trygge på at sin verdighet er ivaretatt. Vi har alle rett til våre meninger og synspunkter, men det kan kanskje være lurt å tenke gjennom hvordan vi velger å legge dem frem.

Dette har vært et fantastisk kapittel, men nå er jeg klar til å skifte fokus og se fremover. Takk for at dere var en del av dette engasjementet! Dere har gjort sterkt inntrykk på meg.

Kjære, Hans Rotmo

Mitt navn er Fatima Almanea, og jeg er en verdaling på lik linje med deg. Jeg har bodd i vår vesle bygd i åtte år, hvor jeg har gjort mitt ytterste for å være et positivt tilskudd til lokalsamfunnet. Det er sant at jeg kom til landet som flyktning for tolv år siden, men Norge og Verdal er mitt hjem. Jeg kjenner ikke til en annen realitet, jeg drømmer ikke om en annen realitet. Verdal er like mye en del av meg, som jeg er en del av det.

For noen år siden fant du ut at du ville starte å sparke nedover i istedenfor oppover. Du produserte den ene islam- og innvandrerfiendtlige sangen etter den andre. Du degraderte mennesker til lopper og lus. Du skapte fiendebilder og satte innvandrer og nordmenn i opposisjon mot hverandre. I går slo du til igjen, i et intervju i Trønder-Avisa hevder du at muslimene er en miljøforurensing i Europa. Og du mener at Islam og europeisk kultur ikke lar seg forene.

Jeg er en norsk muslim. Jeg er loppa du snakker om, jeg er lusa. Jeg er forurensingen du advarer mot, jeg er avviket. Jeg er nasjonen innen nasjonen, jeg er byllen du ønsker å fjerne.

Hadde du kjent meg, ville du visst at disse karakteristikkene slettes ikke stemmer med den jeg er. Jeg er slettes ingen loppe og ei heller ei lus. Jeg advarer mot forurensing, og oppfordrer til samhold. Jeg tror på sameksistensen mellom ulike etnisiteter og minoriteter. Jeg tror også at mange innvandrer er oppriktig glade i sitt nye hjemland, det er i hvert fall jeg!

Den islamske og norske kulturen behøver heller ikke å være to parallellkulturer. Rundt omkring er det utallige eksempler på norske muslimer som ikke opplever noen kulturkonflikt. Islam er heller ikke noe nytt fenomen i Europa, religionen har vært til stede i mange hundre år uten at noen har sett seg nødt til å søke dekning av den grunn. Løft blikket sambygding, ting behøver ikke å være like skremmende som du tror!

Jeg hadde lovet meg selv å ikke bli såret av dine beskrivelser og ord, men det viser seg å være lettere sagt enn gjort. Overraskende nok trigger fordommene dine frustrasjonen i meg, du gir meg en håpløs følelse, men det bare for i dag. I morgen skal jeg og smilet mitt atter ut igjen for å ta tilbake min identitet, den du stadig prøver å besudle.

Beste hilsen

Verdalingen, Fatima Almanea.

Hans Rotmo

Uten filter

Det klør i fingrene. Jeg kjenner trangen etter å skrive noe, en tanke, en ide, hva som helst. Ikke overraskende, kommer jeg på nok et sprøtt påfunn..hvorfor ikke starte en blogg!
Og nå sitter jeg her, en time senere å skriver på mitt første innlegg.

Her inne vil jeg dele opplevelser og hendelser. Uten filter. Jeg håper dere ønsker å følge meg og mine ord, og ta del i diskusjoner. Det vil uten tvil være en del politikk, noe humor og kanskje et gullkorn her og der.

Jeg akter å forandre verden, kanskje lar det seg gjøre bak tastaturet i sofakroken til mor. Dette blir uansett morsomt! 11251547_441054492732554_177101292_n